'Ord over grind' av Halldis Moren Vesaas

Ord over Grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.


Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.


Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.


Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

En gest.

Han strakk ut hånden.
En liten gest.
Men allikevel så stor.

Han strakk ut hånden og smilte.
Store blå øyne og mørkt hår.
Jeg lot meg falle.

Han er noe annet.
Jeg blir noe annet med han.
Han strakte meg hånden.







(Happy 1 month, love!)

Høst II

Jeg savner de dagene jeg kunne gå barbeint i gresset
De dagene da en kaffepause betydde timer i sola
De dagene da kroppen kun ble dekt i løse plagg
De dagene da det rant svettedråper langs ryggraden etter en kort gåtur
De dagene da et blikk ut av vinduet brakte et smil til ethvert ansikt

Balkongen

Jeg har sittet her mindre enn jeg burde
Jeg har latt den stå ubrukt
Jeg har valgt den bort

Den har ingen utsikt
Annet enn ned til veien
Den har ingen formål
Annet enn som fluktvei

Jeg har smelt i døra
Låst den
Løpt fra den
Uten å tenke på hva jeg ellers kunne gjort

Jeg har valgt å gå i fra den
Jeg har valgt å se vekk fra en
Jeg har valgt å gå andre veier

Nå sitter jeg her.

Tilbake

Jeg har holdt et øye lukket
Tvunget det igjen
Aldri innsett
At for å jakte
Må begge øynene holdes åpne

Du tvang mine øyne
Åpne
Du fikk meg til å innse
At for å kunne se
Må begge øynene holdes åpne

Avsporing

En kort pustepause.

Kjeft. Smil.

Jeg våknet til en annen dag.
Noen sa den var ny.
Jeg har opplevd den før.
Alt skrek gjentakelse og reprise.
Jeg holdt kjeft.
Jeg ga naboen fingern og krysset gata.
Lyd og bilde gikk ikke overens.
Ustemt og disharmonisk.
Jeg holdt kjeft.