Øvelse

Jeg har gjort noe som for noen år siden ville vært utenkelig.

Jeg har lagt all min vekt i hendene på en fullstendig fremmed, og ikke holdt tilbake.
Denne fremmede la så all sin vekt i mine hender, og jeg tok i mot. Med alt jeg maktet.

Jeg har vært så nært et annet menneske, snodd meg rundt det og vært tvinnet sammed med det.
Denne andre har vært så nær meg, snodd seg rundt meg og vært tvinnet sammen med meg.

Jeg kjenner ikke dette menneske, og det kjenner ikke meg. Allikevel stolte vi fullstendig på hverandre.
Hadde det sluppet meg, ville jeg falt. Hadde jeg sluppet det, ville det falt. Det var alt jeg trengte akkurat da.













...mine antagelser om en vilkåerlig søndag i mars visste seg å være feil.